Denne helga tok vi en biltur ned til nasjonalparken Pha Taem. Pha Taem ligger i Ubon Ratchathani provinsen lengst øst i Thailand, ca 300 km sør for Nakhon Phanom.
Sammen med oss hadde vi søster Dao og hennes to barn, samt en venninne av hennes eldste datter.

Veien var for det meste fin- Store deler av vei 212 er 2 felts og ofte med separate kjørebaner.
Værre var det da vi tok av fra 212 ved Ban Amnat vei 3124 er ikke mye å skryte av. Her kunne det trenges ett nytt lag med asfalt. Lange strekker var bare hull i hull.

Klikk større kart for å få opp ruta.

Etter å ha ristet oss over til Khong Chiam, dro vi rett opp til Pha Taem.

Been there, saw some of the sights, then went back….

A bit early for the sunset, but none of my travel companions would come back for the sunset with me

Down to see the cliff paintings

Pha Taem er blandt annet kjent for blant annet 3000 år gamle hulemalerier. Dem befinner seg under klippene som gir gir den fantastiske utsikten. Så for å få sett dem måtte vi gå ned klippene.

Her var det lagt godt tilrette med sikre trinn og rekkverk i stål.

Three wide angle photos stacked to get the height

Klippene er svært høye, med 10mm vidvinkel linse, så mætte jeg legge tre bilder opp på hverandre for å få med hele høyden.

A few of the cliff-paintings

Dette er de første hulemaleriene vi kom til. Det ble også de eneste…

It was very hot, and no breeze down at the cliff-painting

Det var veldig varm, og ikke et eneste vindpust, og smart som vi var, så hadde vi ikke tatt vann med oss…

Det var det vi rakk denne dagen. Vi måtte dra inn til byen for å finne oss overnatting. Og ngen av mine reisefeller hadde lyst til å dra tilbake får å se på solnedgangen..

Neste morgen startet vi tidlig. Tidlig for oss i allefall. Sjekket ut av vertshuset i 8-tiden, og kjørte til markedsplassen for å kjøpe oss litt «frokost» som for denne dgen betød sticky rice og grillet kylling. Når frokosten var fortært bar det tilbake til Pha Taem, men parken er så stor at denne gangen dro vi til en annen del av den hvor det skulle finnes 3000 hull!..

Etter å ha kjørt litt feil og kjørt gjennom noen landsbyer så befant vi oss ved veis ende på en liten fjelltopp.

The road ended here. And the best season is in april. Nothing to see now, acording to the rangers.

På parkeringsplassen stod dette skiltet.

We tried a bit of the offroad trail, but the truck isnt realy a 4WD so we turned back after a couple of km.

Skjønt helt veis ende var det ikke. Det var laget en slags vei for terrenggående biler. Det var to spor hvor det enkelte plasser var fylt i litt betong for å vise hvor man skulle kjøre. Etter litt overveielse tok vi sjansen på å prøve denne spennende veien. Så jeg satte bilen i 1.gir og krabbet oss avgårde. Det gikk opp og ned og sving i sving bland sylskarpe klipper og trær. Etter vel 2 km valgte vi å snu. Bilen vår er bare en forhøyet 2WD. Så jeg fryktet at vi kunne få problemer å komme oss tilbake hvis vi satte nedover noen av de bratte skråningene. Men den dagen jeg får tillatelse til å kjøpe ny bil med 4 hjulstrekk, så vil jeg komme tilbake, for dette var en kul vei å kjøre.

Vel nede og ved inngangen til parken, så stoppet vi og spurte parkvaktene,. De parkvaktene som ikke var der da vi kjørte inn, om hvor 3000 hull egentlig ligger. Dem kunne fortelle at det var ingen ting å se på nå. Det var for tørt. Den beste tiden var i april…

Med denne «bomturen» snudde vi bilen hjemover. Vi fulgte stortsett samme rute hjem. Men stoppet i Mukdahan for å dra på markedet der.

Holy three in Mukdahan

På lik linje med Nakhon Phanom så har også Mukdahan sitt hellige tre som ligger medti i veibanen nede ved Mekong